Skrot-teateret: Jbl Array 1400 og McIntosh 501 er i hus!

"Torja" skrev:He, he..
du skifter ut utstyret fortere enn andre skifter klær. Dine nyanskaffelser på høytaler fronten ser mildt sakt råe ut. Veldig mye bra utstyr. Håper disse høytalerne får lov til å bli en stund

hehe, det siste året har nok vært litt mye "frem og tilbake" men det blir garantert roligere fremmover. Det hjelper å endelig ha funnet veien fremmover for å si det sånn. For duoene? ja de blir stående! Riktignok krever de perverst mye jobb før de siter, så jeg har en laaaaang vei å gå, men fytti mjau-mjau å morro det er

"akto" skrev:JEg satte i alle fall ny rekord med disse høyttalerne. 1,5 år sto de hos meg, og det var svært vemodig å skille seg med dem. Men, livet går videre

Mm, du har et godt poeng der. Livet går videre. I mitt vokabular oversettes det til: "men det går jo ann å oppgradere duoen" Bare synd det er så lenge til feriepenga. hehe.

-


[u]Den Hellige Treenighet var på besøk (DevilEj, Nølle og Rogue m150)[/u]

Som noen kanskje har registrert så var jeg den meget lykkelige eieren av en Rogue Stereo90 for en god stund tilbake. Det var bare et skår i gleden, til tross for dens fantastiske lydsignatur var den fortsatt for ei pingle å regne når det kom til krefter. Arrayene liker krefter. Derfor ble lommeboka nesten tømt når Nølle og hans Rogue M150 kom på besøk. Den samme herlige lydsignaturen var der, men da med langt mer krefter. Lykken var nok en gang nesten komplett. Det var bare det at det manglet fortsatt en del krefter for å gi Arrayene arbeidsvilkårene de fortjente.

Tiden gikk og mye kom inn, og mye gikk ut. Det var først når de eminente Parasound JC1 kom i hus at lykken endelig var komplett. Det låt forbasket bra og det var krefter i fleng. Ved andre ord var det ingen overdrivelse å si at jeg tok en real kjangse når jeg solgte Arrayene og JC til fordel for Duo. Det ble som å starte på nytt. Bokstavelig talt. Alle mine tidligere referanser ble plutselig mindre relevante og utstyr må testes på nytt. Takk og pris for hyggelige bekjente. I og med at Nølle selv vurderer en høyttaler fra Avantgarde var han ikke vond å be når jeg spurte om han ville ta med seg Rogue monoblokkene nok en gang. Med tanke på hvor godt disse monoblokkene fungerte på Array burde det bli en veritabel lyttefest på Duoene.
Hva som er og hva som burde ha vært er to vidt forskjellige ting. Sjelden har dette vært mer sant. Etter litt krabbing bak benken for å koble til disse lekkerbiskene var det endelig på tide å trykke på Power knappene. Et sekund gikk. De blå – og høyst irritable – lysene ble tent. Nok ett par sekunder gikk. Lyden var på vei. Der kom den. Men ikke som vi forventa. Det burde ha vært helt stille før de første tonene fra Ole Paus kom, men det var det ikke. Det støya. Ikke bare litt. Men det støya ganske så kraftig. I og med at dette var et ikke-eksisterende problem med kun yamahaen ble årsaken grundig diskutert, dette måtte jo gå an å finne feilkilden. En mulighet var inngangsrørene på m150, så de byttet vi etter hvert, dog uten hell. Ja ja, støyet forsvant når vi skrudd opp volumet så det fikk heller bare gå. Duoene var bare for følsomme for å si det mildt.
Med meg selv i sweet spot, Nølle ved min høyre side og DevilEj stående bak meg var alt klart. Tonene av forskjellige låter strømmet ut av høytalerne. Og dermed var kaoset komplett. DevilEj som sto bak kom raskt frem til lydbildet lå for høyt. Jeg måtte nesten bare gi han rett. Dette skulle løses og horna ble flyttet ett hakk ned. Lydbildet ble så absolutt senket, men det ble kanskje en smule mye. I løpet av kvelden ble vi mer og mer enig om at det var bedre slik det var så her må nok hønna opp igjen ja. Så får jeg heller jobbe litt med tiltinga på de.

Til tross for disse to små skårene i gleden så langt skulle det da spilles musikk. Ole Paus, Wasp, Leonard Cohen, Yello og Sigvart Dagsland var bare noen som artistene som fikk seg en runde. Normalt sett burde det ha blitt en real deja vu opplevelse; storheten fra array og rogue burde ha vært til stede. Dessverre var den ikke det. Og selv om litt av morroa med mini-hifi-treff er å kunne diskutere litt så var vi alle enige, det ble rett og slett for snilt. Den snerten, det attacket og den nerven som rogue ga meg på arrayene hadde plutselig bestemt seg for å leike gjemsel. Joda, det låt pent og selv om jeg hater å gjenta meg selv kommer jeg nesten ikke utenom følgende påstand: Ole Paus låt forbausende edru! Og den fantastiske dybden som Rogue vartet opp med på arrayene hadde forandret seg totalt. Jeg fikk det samme inntrykket som jeg fikk når jeg testet ut mc2275, lydbildet var langt flatere, alt lå på en måte på en linje i lydbildet. I stedet for å få følelsen av musikerne sto plassert forskjellig på scenen føltes det til tider som om hele gjengen sto med ryggen opp til en vegg. En liten overdrivelse, men det bør gi et greit bilde av problemet.

I og med at Rogue låt langt fra snilt og pyntelige på arrayene forsøkte vi å bytte inngangsrørene med et desperat håp om at dette skulle hjelpe. Det gjorde det dessverre ikke. Det ble faktisk enda mer livløst dessverre. Jeg tror nok ikke at jeg var den eneste som var relativt overrasket over dette. Det positive var at vi fikk et godt bevis for kvaliteten på røra har alt å si. Ved andre ord bør det i teorien være mulig å få disse blokkene til å spille godt på Duo om man finner ”de riktige rørene”.
Jeg ville så gjerne at Rogue blokkene skulle briljere slik de gjorde på arrayene, det hadde vært helt konge om jeg nok en gang kunne inngå et lykkelig partnerskap med denne produsenten. Dessverre skjer ikke dette. I og med at Nølle ikke hører dette støyet hjemme hos seg selv kan man nok konkludere med at Duoene er såpass følsomme at hver minste ting blir plukket opp og da må forsterkeren være totalt tyst. Det var dessverre ikke Rogue. Dette i kombinasjon med en altfor snill lydsignatur resulterte i at Rogue nå er ute av dansen for min del. Jeg tar rett og slett ikke kjangsen på å kjøpe meg ett par og i verste fall måtte teste en stor mengde rør for å få det til å låte godt.

Slike lyttekvelder har lett for å ende opp med veldig mye musikk og lytting. Nå var det egentlig litt motsatt. Både DevilEj og Nølle går under kategorien ”særdeles hyggelige og kunnskapsrike” så det ble nok mer snakk enn lytting. Ved andre ord ble det en meget hyggelig aften til tross for at Rogue matchet Avantgarde særdeles dårlig. Til slutt vil jeg takke de to for at de tok seg en tur.

Yaiks. Akkurat når man endelig har fått tak i Avantgarde duo\solo og bestemt seg for å roe ned tempoet på testing av utstyr og kjøp av utstyr snues alt på hodet.

Det er ingen hemmelighet at jeg lenge har hatt lyst på bakhøytalere, planen var å teste ut litt etterhvert, men før jeg visste ordet av det var plutselig avtalen i boks; klipsch rf52 og klipsch rf82 kommer inn til test!

og som om det ikke var nok kommer også en mcintosh 275 inn til test. Dette blir iallefall særdeles interresant. For som noen kanskje har fått med seg testet jeg ut ett par rogue m150 på array1400, dette var en spinnvilt god match. Jeg testet også ut en mcintosh 2275, men det var en katastrofe. Når jeg nylig testet ut m150 på avantgarde duo var dette en total mismatch, det lått rett og slett kjedelig og det føltes egentlig ikke ut som noen stor oppgradering fra min yamaha 1800 reciever! Dermed blir det meget spennende å se hvordan 275 fungerer på duoene. Kanskje det er såpass motsatt at mcintosh låter helt perfekt på duo?



ps: bildet er hentet fra nettet

Spennende. Hvilke rør står i forsterkeren?

Typhoon7: I mc275 står det smårør av typen 12AX7A og 12AT7, og de majestetiske stor-rørene er av typen KT88\6550. Ved andre ord bør det iallefall bli fett nok for å si det slik.

Det som kanskje blir mest spennende er å se hvordan mc'en jobber opp mot duoene. På m150 virket det som om Duoene ikke krevde nok av m150 til at de gadd å jobbe med saken. Etter ett år med arrayene var det en regelrett DIGER overraskelse å oppleve at det var for mye krefter

Tenkte mer på merke enn type.

og her som jeg syntes jeg ga et godt svar.... crap... du kunne ikke bare ha nøyd deg med det svaret a? for jeg har virkelig ikke peiling på hvilken type de er av

litt mer seriøst; jeg mener å ha hørt noe om at det mcintosh som produserer rørene, men jeg har sittet og søkt meg grønn på nettet nå uten å finne noe, så jeg kan nok desverre ikke gi deg noe godt svar på hvilken type rørene er av.. beklager den...

Herlig å lese historien din. Klarte du altså å sprenge Klipcshene med Oberon? Har aldri hørt noen sprenge høyttalere p.g.a. for mye krefter. Det skal jo svært mye til. Leste en gang der de gjorde et eksperiment med dette og da satte de på 1000W til hver høyttalere og skrudde volumet kraftig opp. Det gikk mange timer før høyttalernes elementer gikk dukken. Etter og ha lest det, trodde jeg det var helt umulig å klare dette i heimen. Så da er det bare å gratulere med en vanvittig prestasjon
Hvis ikke det skyldes at Oberon slet med impedansen da?

bomholt: vet ikke om det var impedansen som skapte strul i dette tilfellet, men la scala har en oppgitt effektivitet på 105db\1w, og når man har 600w til rådighet og guffer på for mye så er det iallefall ingen tvil om at det er synd på høytalerne

Nå går jeg bare å krysser fingrene for at de snart blir solgt, hadde vært praktisk med høvdingene i hånda når nye effektforsterker en dag skal handles inn for å si det sånn...

Hvordan har testingen av McIntoshen gått? Fått sansen for rør?

Typhoon7: Jeg har fått skriblet ned noen ord og forsterkeren er levert tilbake. Skal nok få lansert denne mini-testen bare jeg får gått over korrekturen. Men for en gi en liten pekepinn:

I'm in love!!

[size=150][u]Fremtiden er her i dag.[/u][/size]

Selv jeg med mine syvogtyve årringer på stumpen fikk med meg vinylmediet. Jeg husker fortsatt den dag i dag når fadern forsiktig la disse store og sorte platene ned i spilleren. Det knitret litt her og der men fadern var fornøyd han. Selv var jeg for ung til å forstå meg på lyd, for meg var musikk musikk. Det var først etter noen år med disse nymoderne sølvplatene populært kalt Compact Disc at jeg begynte å fatte interesse for selve lydkvaliteten. Det har imidlertid vært et vesentlig problem i forholdet mellom meg og cdformatet; jeg er oppriktig og genuint dritt lei å ha løpemeter på løpemeter med cdcovere stående i hylla, mindre lei er jeg ikke at cd’er har en lei tendens til å pådra seg riper og fette fingeravtrykk. Mulighetene for å lage krøll i avlesningen er så altfor mange og da hjelper det ikke om du har et drivverk i den ultimate ûiber high end klassen.
For en god stund tilbake begynte jeg så vidt å titte på mulighetene for å lagre alt av musikk i looseless kvalitet på en harddisk samtidig som jeg ville få overførte disse filene over til anlegget på en best mulig måte. På den tiden var det ikke så mange muligheter og hele ideen ble satt litt på hold. I alle fall frem til nå, for i løpet av det siste året har det kommet en lang rekke produkter som lover å ta oss med inn i fremtiden.
Mange har hørt om Logitech Squeezebox og lignende konsepter, i og med magasinet Hjemmekino vil servere oss en føljetong av artikler om nettverksspillere av samme alen som Squeezebox har jeg valgt meg ut en litt annen løsning som byr på både fordeler og bakdeler kontra det å bruke en dedikert nettverksspiller. Løsningen jeg har falt på er i utgangspunktet såre enkel, musikken blir lagret ukomprimert på en pc, signalene overføres til en separat dac og så videre til forsterkerløsningen.

Hardware
Om man bruker en brukspc eller en dedikert lagringsserver er egentlig det samme så lenge man har rikelig med plass. I disse tider hvor harddiskene vokser seg stadig større og prisene faller bør man investere i et kabinett som har plass til flere harddisker slik at man slipper å ty til eksterne harddisker som gjerne ender opp med et kabelrot uten like samtidig som man får en del ekstra bokser stående i hylla. Selv har jeg valgt å bygge en stue pc hvor det per dags dato sitter en 500gb stor harddisk. Med plass til fem disker til slipper jeg i alle fall å være urolig for lagringskapasiteten på ei god stund.
Det neste man trenger er en separat dac som skal plasseres mellom pc’en og forsterkeren. Her anbefaler jeg ikke å gå for de absolutt billigste, selv har jeg funnet en høyst elskverdig liten sak med det lite fancy navnet Lite Dac 60 Modified. Denne dac’en er importert fra statene, er rørbasert og koster rundt kr 5000 kronasjer ferdig momset inn. Når vi har både pc og dac på plass må vi bare velge oss en type overføringskabel før vi kan begynne på moroa. Om man velger usb, coax eller optisk kommer an inngangene på dac’en din.

Software
Mange sverger til det kjente rippeprogrammet EAC (Exact Audio Copy) som ikke bare leser av cd’en bortimot perfekt, men som også har en lang rekke funksjoner som kan redde cd’er med dårlig lesbarhet. Det at EAC er ett bra program hersker det ingen tvil om, problemet er bare at det tar noe ugudelig lang tid å rippe inn cd samlingen om denne er av en betydelig størrelse og du da på toppen av det hele har noen såkalte slitne plater. Selv testet jeg EAC opp mot en lang rekke andre programmer før jeg til slutt endte opp med Itunes fra Apple. På splitter nye cd’er var jeg ikke i stand til å høre forskjell på rippene til EAC og Itunes , om det er øra mine som ikke er helt 100% eller om det faktisk ikke er noen forskjell skal jeg la være å utdype noe videre. En ting det derimot ikke hersket noen tvil om var at Itunes jevnt over var raskere til å rippe inn platene samtidig som brukergrensesnittet i Itunes er herlig enkelt og funksjonelt kontra EAC som ligner en etterlevning fra tiden med Windows 3.11. Itunes finner all informasjon om cd’en på nettet og så er det bare å trykke på ripp plate om du ikke vil inn og forandre på formatet musikken skal bli lagret i. Her er det et krav at du enten velger Wave eller AAC, begge to er ukomprimerte og går mp3 en skyhøy gang.
Dette er uten tvil en prosess som vil ta en god del tid men når du først får gjort det en gang er du i mål og den virkelig moroa kan begynne.

Kontrollere oppsettet.
Det som uten tvil er en stor fordel med de ferdigkjøpte løsningene som for eksempel Sonos og Squeezebox er at man får en pakkeløsning med en fjernkontroll. Det får man ikke ved å følge fremgangsmåten min, men på en annen side kan man også vinne en del på å legge opp alt selv. Med en klargjort pc og en god ekstern dac blir man stilt foran en rekke muligheter for å kontrollere oppsettet. Den mest åpenbare for mange vil nok være å skru på skjermen i anlegget og bruke seg av tastaturet og musen man har koblet opp mot pcen hvor musikken er lagret. For meg er dette totalt galskap. Med en projektor og ett 100tommer stort lerret ville en slik løsning ha bydd på flere problemer enn løsninger. Ikke bare ville det ha blitt noe forferdelig varmt om jeg skulle la projektoren vise bildet på musikkpcen konstant, men det ville også ha vært lettere plagsomt med ett 100tommer stort pcbilde i bakgrunnen når jeg sitter med den bærbare på fanget. Litt upraktisk ville det også ha vært å hatt ei ekstra mus og ett tastatur på stuebordet.
Siden jeg allerede har en bærbar pc i tillegg til denne musikkpcen var det to innbydende og brukervennlig løsninger allerede der. Den absolutt enkleste til og begynne med er å benytte seg av funksjonen remote desktop som lar deg få opp hele brukergrensesnittet til pcen du fjernstyrer på labtopen din. Dermed får du full kontroll over hele pcen. Et alternativ her vil være logmein som lar deg gjøre det samme, men da over internett. Dette programmet har en del andre fancy funksjoner som remotedesktop mangler, men da beveger vi oss litt utpå viddene i forhold til sakens kjerne.
Fordelene ved en slik løsning er åpenbare; man slipper å ha et ekstra tastatur og ei mus på stuebordet, man kan la musikkpcen stå i et helt annet rom så sant man finner en løsning for å overføre lyden til dac’en og man kan bokstavelig talt styre hele musikkpcen med stor enkelthet. Bakdelen er at man er avhengig av å ha på den bærbare (om man dog har valgt å benytte en dedikert musikkpc og en bærbar er det vel en stor sannsynelighet for at den bærbare er på åkke som), dog kan det også være litt upraktisk. Tenk deg at du har hovedanlegget spillendes i stua mens du står på kjøkkenet og lager mat, så vil du gjerne bytte låt, surt å gå til stua er det ikke?. Eller om du akkurat er ferdig i dusjen og vil bytte sang på anlegget som allikevel spiller så øredøvende høyt at det fyller hele kåken med lyd, det å ha med seg den bærbare på badet er kanskje ikke noe sjakktrekk.
Da er det bare en ting å gjøre; embrace your iphone\Ipod touch! Til tross for at jeg er fint lite begeistret for hyper og enevelde innenfor en bransje har dette produktet snudd opp ned på måten jeg styrer musikken min. For noen få måneder tilbake leiket jeg litt med Iphonen til en kamerat av meg og dømte den nord, ned og til dundas. Ikke overraskende kjøpte jeg meg en htc touch diamond som skulle være noe av det ypperste, det var bare ett problem, etter to uker med komplett irritasjon over telefons mangel på brukervennlighet ble denne solgt og jeg gikk tilbake til min nokia. Men når den samme kamerat lot meg teste ut Iphonen hans nå nylig var jeg solgt. Makan til brukervennlighet skal man leite lenge etter. Men la oss se bort fra selve telefondelen av dette produktet, dermed kvitter det om man velger Iphone eller Ipod touch, begge byr på de samme fantastiske mulighetene. For Apple har nemlig noe som heter Apple Store, og der finner man mye interessant. Blant annet en applikasjon som kalles Remote. Denne er ikke bare gratis, men denne lar deg faktisk styre Itunes som du har installert på musikkpcen din, alt foregår over nettverket. Dermed kan du fint ha musikkpcen i ett annet rom og den bærbare kan du bare slå av. Remote lar deg få opp hele Itunes på din Iphone\Ipod Touch, her kan du navigere blant spillelister, musikkbiblioteket, podcaster og video. Ved andre ord får du opp Itunes i sin helhet og ved hjelp av den en meget responsiv touch screen på 3.5 tommer har du full oversikt over programmet. Her får du opp all infoen om låten du spiller, du kan styre alle de vanlige funksjonene som play, stop, frem og tilbake, og du får opp coverbildet til albumet låten er hentet fra.
Men ikke bare det. Iphone\Ipod Touch kan som sagt laste ned tonnevis av forskjellig applikasjoner og to av de mest interessante ved siden av Remote heter Shazam og RDP. RDP er en mineutgave av Remote DeskTop og lar deg styre hele musikkpcen som om du skulle ha brukt den bærbare. Dette programmet er dessverre ute i en slags betautgave og enn så lenge er det ingen fullverdig erstatning for Remote DeskTop kjørt fra en bærbar pc, men konseptet er genialt og med litt videreutvikling kan dette fort vise seg å være uunnværlig for oss som har valgt en pc\dac-løsning. Shazam på sin side er et ferdig utviklet program som for meg har vært redningen mang en gang. Hvor irritabelt er det ikke å høre en låt på radioen, et utested eller tven som du faller pladask for uten å vite noe som helst om? Inn på Iphone\Ipod Touch, start Shazam, og i løpet av noen få sekunder har programmet gjenkjent låten du hører og gir deg tittel, artist og hvilket album den kommer fra. Etter denne gjenkjennelseprosdyren får du selvfølgelig et tilbud om å kjøpe låten på Apple Store, men dette er valgfritt.

Fremtiden er herved et faktum
Jeg har ofte drømt om en diger platespiller i stua, men for meg er det flere bakdeler enn fordeler. Når jeg attpåtil avskyr å ha løpemeter med cdplater, gjerne fordelt utover stereobenken og gulvet etter en lytteseanse har jeg funnet min løsning. Kjøp cd’en, ripp den inn, spill den av igjennom Itunes, signalet kjøres ut til en dac og videre til forsterkeren, og alt kontrolleres enten ved hjelp av den bærbare pcen eller min nå høyt elskverdige Iphone. Enklere og mer praktisk har jeg vanskelig for å tro at det kan bli.

Altid lyst til å sette opp en slik løsning etter en kompis satte opp en løsning med media center og handholdt PC.
Den som hadde hatt 50 timer i døgnet

Du hører kun på lossless?

Til tross for at det føles som å banne, drekka, spy og boinke i kjerka må jeg nok innrømme at det også ligger noe mp3 på harddisken. Men dette begynner å bli ett betydelig mindretall. Alt av cd'er rippes looseless. Den eneste bakdelen jeg har funnet ved denne løsningen er at cdene plutslig føles enda dyrere enn før. Tidligere ble de jo spilt. De sto ikke bare å samla støv til den store gullmedaljen. Men nå kjøpes de, rippes inn en gang, og puttes i det store arkivet (les: pappesker i boden).

"Skrotnisse" skrev:Typhoon7: Jeg har fått skriblet ned noen ord og forsterkeren er levert tilbake. Skal nok få lansert denne mini-testen bare jeg får gått over korrekturen. Men for en gi en liten pekepinn:

I'm in love!!

Hvis det blir rørforstreker, så er vel neste steg rørbytte.