thor_egil
Aktiv
Innlegg: 11
Registrert: 9/4/2005
E-post
Jeg leser med interesse Trond Sæthers beskrivelse av B&W N802D. Han skriver mye klokt og innsiktsfult om det å lytte generelt, men det som fester seg best er beskrivelsen om at tidligere B&Wmodeller "ga en litt metallisk og hissig preg over diskantgjengivelsen."
I mine ører har dette fnidderet (som jeg velger å kalle det for) vært et særdeles anstrengende moment ved mange av B&Ws høyttalere i mange prislag, og til stede i en slik grad at det, for meg, har vært umulig å abstrahere bort. Jeg var innom Klubben i Oslo i går og lyttet til to sett med B&W (703 og 602) og legger merke til at fnidderet fortsatt er der i fullt mon.
Desto mer interessant er det å lese at de nye D-modellene kan være befridd fra dette anmasende lydelementet. Kanskje er det tent et B&W-håp for de av oss som aldr har kunnet innfinne oss med tidligere modeller.
StianG
Redaktør Audiophile.no
Innlegg: 47
Registrert: 6/4/2005
Bosted: Trondheim
E-post
Nettside
Langt på vei enig med deg. Jeg har eiet N805 og N803 over totalt 5 år tilsammen og hadde mye av samme opplevelsen. Det som dog bør bemerkes er at dette handler i stor grad om matching. B&W er nådeløst, dårlig elektronikk eller dårlige innspillinger blir grusomt. Jeg hadde ikke noe problem med diskanten på de virkelig gode innspillingene - men jeg skal ikke påstå at Bon Jovi på full vreng var særlig behagelig, nei...
Har nå gått over til Audiovector Mi3 Avantgarde som hadde akkurat samme karakteristikken første 3 måneder. Men nå, etter over 4 måneder spilling - som smør! Helt nydelig! Slik var det delvis med Nautilus også - de krever endel innspilling før de slipper opp helt.
Har hatt 803 Diamond på test (ligger på
http://www.audiophile.no/Publisering.asp?Id=276 ) og kan skrive under på Tronds omtale. Har også hørt N802D i flere sammenhenger nå og det er nokså entydig.